Praksis på barneskole

I uke 42 var jeg i praksis på samme barneskole som forrige gang. Jeg valgte å dra tilbake til denne skolen siden jeg likte meg så godt på dette stedet. Jeg ble godt tatt imot av både barna, de ansatte fra skolen og de som jobbet på SFO.

Noen av arbeidsoppgavene og utfordringene jeg fikk underveis
På mandagen fikk jeg muligheten til å friske opp hukommelsen min ved å dele ut lekse-mappene til de forskjellige barna. Kan godt innrømme at jeg fikk litt hjelp av de små. Kjente fort at det var godt å komme tilbake og bort fra skolebenken. Jeg fikk også lov til å være den eneste på leksehjelpen på mandag. (Det er obligatorisk med leksehjelp på barneskole). Jeg tok dette som en fin utfordring. Barna var utrolig konsentrerte til å gjøre leksene sine riktig - noe som jeg ser på som positivt ting siden det betyr at de har lyst til å lykkes på skolen.

Jeg fikk også litt små jobber som å gå rundt til barna hvis de trengte hjelp til enten det var lekser eller skolehjelp. Jeg synes det er kjempe artig når elevene får til noe de synes er vanskelig. Noe jeg også la merke til var at hvis de ikke skjønte noe jeg forklarte, så stilte de spørsmål tilbake og forklarte at de ikke forsto helt.

På tirsdagen eller onsdagen (husker ikke helt hvilken dag) fikk jeg lov til å bli med å se på hvordan håndballen på SFO foregikk. Noen av barna var litt vanskelige å få med, men ved å vise engasjement og interesse for håndball greide jeg og den andre voksne personen å få de med til slutt. Synes at den tiden i hallen var en fin erfaring. Ved å få med seg dette har jeg enda en bra undervisningsmetode som jeg selv kan bruke.

Jeg tror at de voksne på arbeidsplassen har tillit til meg siden jeg får i stor grad lov til å bli med på aktivitetene i skoletiden/SFO og jeg får arbeidsoppgaver som jeg kan utføre.

Jeg føler at jeg fikk en ganske så stor utfordring i starten av uka da jeg skulle være leksehjelp. Jeg måtte rope opp barna, gi beskjed om hvem som skulle hjem/SFO/leksehjelp og andre beskjeder angående SFO. Det å opprettholde roen i et klasserom trodde jeg kom til å bli litt vanskelige. Men tiltross for dette var de utrolig stille. Jeg synes lærerne startet tidlig med å være streng på det å være stille, noe som har ført til at det er enklere for vikarer/studenter å være sammen med barna.

Hva kreves det av meg for å få god kontakt med barna?
Jeg hadde allerede etablert et godt forhold til de fleste barna. Jeg opplevde jo sist gang at barna henvendte til meg hvis det var noe som skjedde, noe som er et tegn på at de har trygghet og tillit til meg. Dette er jeg glad for at ble etablert tidlig, for det kan være vanskelig å få det i senere tid.